En avisartikkel i Dagbladet fra 2012 starter med en skildring av et gammelt hus i Gudbrandsdalen:
I åsen over tettstedet Vinstra i Gudbrandsdalen ligger et tomt, kaldt og ubebodd hus omgitt av skog på tre kanter. Lysene fra Vinstra tegner en svart silhuett av huset mot utsikten. En enslig lykt lyser opp en nedsnødd inngangsvei. De eneste lydene som høres er knirkingen av sko mot iskald snø og en hund som uler i natten.
Ut ifra skildringen sitter vi igjen med et indre bilde av et klassisk spøkelseshus. Skog på alle kanter, som rammer huset inn, og holder omverden ute. Men historien som på denne tiden gikk gjennom mange norske aviser, var langt ifra de klassiske historiene.
Dette huset var nemlig en del av en rettsak.
Og spøkelser var hovedpersonene.
Sommeren 2011 skulle egentlig ha vært begynnelsen på en ny start. Linda Skriubakken hadde endelig fått solgt huset sitt. Et hus ifra 50-tallet, som ligger i nærheten av garden Kongsli på baksiden på Vinstra.
For kjøper Christoffer Bakken Flaten skulle dette også ha vært en gledelig hendelse, men det skal etter sigende ikke ha vart lenge. Etter at begge parter hadde blitt enige om at salget skulle finne sted, og gått hvert til sitt, hadde Christoffer hørt hviskinger rundt på byen om det nye huset sitt. Det skal ha vært hjemsøkt, og så til de grader at folk rundt på Vinstra hadde hørt om det.
Christoffer tok historiene han hørte til hjertet og før han hadde tatt over huset, eller betalt for seg, bestemte han seg for at han ikke en gang hadde lyst til å finne ut om historiene var sanne. Han ville ut av hele avtalen.
En mekler prøvde å avverge at det skulle bli for ille, men partene ville ikke akseptere noe forlik i saken, og i romjulen ble saken stevnet for retten, og 6.mars 2012 skulle saken behandles i Nord-Gudbrandsdalen tingrett.
Hovedtema for saken: Skulle huseier ha vært pliktet i å opplyse om at det spøkte i huset? Og kunne kjøpers advokat bevise at spøkelser eksisterte godt nok for at det kunne brukes som håndfaste bevis i en rettsal?
Selv om dette høres ut som en ganske unik sak, har vi faktisk historier gjennom tidene og ifra myter der de døde på en eller annen måte endte opp i retten. I en historie fra sagaen om Øyrbyggene fortelles det om gården Frodå, hvor husbonden og hans følge hadde druknet før jul, og hvordan de kom tilbake hver natt. I starten så familien på dette som et godt tegn og satte alt klart til dem. Helt til folk på gården begynte å dø av sykdom, og alle forstod at dette ikke var godsinnede gjester. Til slutt var det få igjen på gården, og en prest ble kalt inn, og han stevnet de døde for retten for at de brakte død til de levende på gården.
Vi har også historier fra 1897, hvor Edward Stribbling Trout Shue ble tatt for å ha kvelt sin kone, Zona Heaster Shue, etter at spøkelset hennes hadde visst seg for moren flere uker etter mordet. Dødsfallet hadde blitt sett på som en ulykke, og mannen hadde klart å dekke over sårene på halsen hennes med dekkende klær, skjerf, og overdramatiske anfall av sorg hver gang noen kom for nære til å kunne se halsen hennes. Hun ble begravet og det virket som om Edward var utenfor all mistanke.
Men hans tidligere svigermor, Mary Jane Heaster, var sikker på at han ikke hadde ren samvittighet, og hun skal ha bed hver natt i ukesvis for å få noe tegn på hans skyld. Så, fire netter etter hverandre, kom hennes datter til henne. Først kom et sterkt lys inn i rommet, som så formet seg om til en menneske figur, og rommet skal ha føltes kaldt.
Datteren hennes delte spor i saken med sin mor, og la fram hva som hadde skjedd når hun dødde. Med disse historiene bestemte Mary Jane seg for å legge fram saken sin, og hun skal ha vært så overbevisende om at hun virkelig hadde sett et spøkelse, at saken ble tatt opp igjen. Det at enkemannen selv hadde en historie med vold fra før, og også en tidligere kone som hadde dødd på mystisk vis, gjorde at de til slutt gravde opp igjen Zona, og fikk bevisst alle mistanker. Hun hadde blitt kvalt på samme måte som spøkelset hadde fortalt Mary Jane. Om du vil vite mer om denne saken, så ligger fortsatt vitnebyrdet fra Mary Jane ute på West Virginia sine statsarkiv.
Det er også mer lignende historier rundt om i verden. I England har vi en sak hvor kjøper nektet å betale den siste summen på huset fordi det spøkte der. Veggene gråt og ting beveget seg av seg selv. Dommeren satte til slutt dommen at de måtte betale for seg, og at man ikke kunne basere en sak på at spøkelser eksisterer.
I Amerika var det også en lignende sak, men den endte ganske forskjellig. Den saken endte nemlig med at et hus kunne si at den var lovlig stadfestet som hjemsøkt. Dette ble bestemt i retten en juli dag i 1991. Forskjellen her er i stor del at mens de to andre hjemsøkte husene var bare kalt hjemsøkt gjennom snakk på byen og gjennom historier fra kjøpere, var dette huset bygd opp som hjemsøkt av eier fra de flyttet inn på 1960-tallet. Eieren hadde spredt historiene langt og bredt om at huset var hjemsøkt, og var også en del av en lokal spøkelses tour. Så når den nye eieren tok over, og ikke hadde fått høre noe om dette, var det mer klart at selger hadde holdt veldig viktig info skjult. Spøkelsene kunne kanskje ikke bevises til å bli noe problem, men en gruppe folk som fikk en guidet tour til huset ditt er noe helt annet.
New York Høyesterett endte til slutt med å si: ‘Ifølge loven, er huset hjemsøkt.’
6.mars 2012 kom spøkelses huset på Vinstra også opp i retten, og selv om tidligere eier nektet for at det var noe spøkelse å finne på eiendommen, har kjøper påstått at hun hadde sagt det til ham, og at det hadde vært forsøkt å drive spøkelsene fra stedet. Samtidig skal hun ha sagt til eiendomsmegleren som har prøvd å være mellommann at spøkelsene ikke lengre skulle være noe problem. Hun stilte seg også uforstående til beskyldingene om at vann- og avløpsanlegg ikke skulle holde mål.
Flere vitner blir kalt inn. En kvinne som hadde bodd der i noen måneder og hadde opplevd en del på den tiden var en av dem. Anne Mette Blekastad skal ha opplevd at en mann presset henne ned i sengen, for så å ha forsvunnet når lyset kom på. Senere skal hun ha våknet til kaffeluft, og en grå kvinne skikkelse som skal ha stått ved siden av og servert.
Det skal også ha vært trekkspillmusikk og feststevning fra kjelleren. Blekastad skal ha blitt spurt om hun ikke ble skremt, og svarte: «Jo, litt – særlig av det som lå over meg i senga. Det var hyggeligere da hun med kaffe kom»
En mann som hadde leid der i flere år vitnet også, men han la fram at det ikke hadde vært noe rart der, og at både han og datteren hadde følt seg trygge der.
Moren til kjøper vitnet også, for hun hadde brakt et lokalt medium inn i huset, og de hadde klart å fange såkalte ‘orbs’ på bilder. Lyskuler som mange sier er energier fra ukjente fenomener, men som mange andre kaller linsestøv eller insekter.
Mediumet hadde blitt svimmel og tungpustet, og han hadde blitt dratt mot kjøkkenet i andre etasje. Han hadde fornemmet energien fra en mann og en kvinne som lå igjen i huset. Han tok flere bilder av energier i huset, og hadde noen steder også sett dem med det blotte øyet. Mobilen han tok bildene i huset på skal dessverre ha blitt helt ødelagt, og han kunne ikke legge de fram i retten som bevis.
Saken skapte en del overskrifter når den holdt på, og de måtte til og med finne større lokaler for rettsaken, siden det virket som det kunne komme en del som ville se på. I GD var det flere artikler rundt rettsaken om alt ifra den klarsynte som hadde fanget bilder av ‘orbs’ i huset, og definisjonen av hva ‘orbs’ er, til at GD sin Facebook skal ha fått ganske mange kommentarer på artikkelen. Mange var interesserte i hva som ville skje.
De fleste av oss blir alltid litt ekstra interesserte når det er snakk om spøkelser.
Men det var også, som i de andre sakene, tanken på om noe som et spøkelse kunne blitt akseptert i retten. Om en dommer sier at huset var hjemsøkt og det er så ekte at noen taper en rettsak over det, ja, hvor mye mer ekte kan et spøkelse bli?
Det var nok mange som fulgte med på saken fra plassene som var åpne for publikum, og så ventet spent i 14 dager på utfallet.
20.mars kom dommen, og det gikk nok slik de fleste hadde regnet med.
Retten tror ikke på gjenferd.
Dommen sier: – Retten kan ikke se at det er ført tilstrekkelig bevis for mangler ved eiendommen – hverken når det gjelder mystiske hendelser eller vann- og avløpsanlegg, og kjøper kan derfor ikke heve avtalen eller kreve prisavslag.
Videre går de også inn på grunnlaget for at de ikke kunne la spøkelser virke inn på hussalget:
«Etter rettens vurdering kan det i utgangspunktet ikke være opplysningsplikt for en mulig omstendighet som det ikke en gang er allmenn aksept for at kan eksistere i det hele tatt. Noen tror på spøkelser – andre ikke.
Av hensyn til omsetningslivet bør det etter rettens syn være slik at en mangel ved en fast eiendom bør ha en viss etterprøvbarhet. […] I vår sak kan ikke retten se at påstanden om mystiske hendelser i form av gjenferd etc. oppfyller kriteriene til å være en mangel ved eiendommen.»
Så logisk nok: du kan ikke si at noe er en mangel på huset når det er noe som du ikke kan bevise er der. Kjøper endte opp med både huset, ekstra rente avgifter på kjøpet, å betale alle saksomkostninger, og erstatningskrav til selger.
Dette endte likt som saken i England, hvor retten ikke ville tro på spøkelser. Det er nok en mulighet at saken i Amerika ville ha gått samme vei, om det ikke hadde vært for det ganske virkelige problemet med at huset var en del av en lokal spøkelsesvandring, som ville skape virkelige problemer for de nye eierne. Noe selger burde ha informert om.
Det som på den andre siden er ganske urovekkende i saken på Vinstra, er at noen av de som var mest bekymret over hvordan saken skulle avsluttes, var eiendomsmeglere i Gudbrandsdalen.
Om folk kunne begynne å kreve opphevelse av kjøp på hus fordi de mente at det spøkte i huset, kunne det bli et stort problem for dem.
For som Per Ottersen, en lokal forfatter og journalist fra Vinstra påpeker:
Her spøker det i hvert tredje hus.
Kilder:
27.Januar 2012: https://www.gd.no/nyheter/vil-ikke-betale-for-spokelseshus/s/1-934610-5901789
31.Januar 2012: https://www.dagbladet.no/nyheter/gjenferd-stanset-hussalg/63359918
6.Mars 2012: https://www.gd.no/nyheter/om-spokelser-i-rettssalen/s/1-934610-5958988
7.Mars 2012: https://www.gd.no/nyheter/spokelser-spilte-br-trekkspill-og-kokte-kaffe/s/1-934610-5960243
8.Mars 2012: https://www.gd.no/nyheter/her-ser-du-spokelser/s/1-934610-5962842
20.Mars 2012: https://www.gd.no/nyheter/retten-tror-ikke-pa-gjenferd/s/1-934610-5978972
Britisk hjemsøkt hus: http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/257447.stm
Huset som er lovlig stadfestet som hjemsøkt: http://nyacknewsandviews.com/2014/10/nsl_legally_haunted_house/
Dømt på bevis fra de døde: https://www.huffingtonpost.com/garry-rodgers/how-a-ghosts-evidence-con_b_9252062.html?guccounter=1
Soga om Øyrbyggene: http://heimskringla.no/wiki/Soga_um_%C3%98yrbyggjerne