Kosmisk grøss. En sjanger som har vært på frammarsj igjen de siste par årene nå, men som har vært rundt til og med lengre en forfatteren som oftest blir brukt for å navngi det. Lovecraftian.
Det har vært mange verk basert på hans historier, og mange som er mer basert på ideene. Det at vi er fanget i noe mye større, noe som er så mye sterkere en oss. At vi er så maktløse i møte med det store bortenfor terskelen, at vi ville blitt gale bare med å prøve å forstå det.
Monstre så groteske at vi mister forstanden, eller i noen instanser så groteskt vakre at vi gir etter for galskapen villig for å bli en del av det.
En sjanger for de som tåler det, for der det er kosmisk innvirkning, pleier det også å være superbe praktiske effekter for oss som nyter sånt.
1. The Thing – Tingen fra en annen verden (1982)
En gruppe av forskere er strandet i Antarktis med en formskiftende skapning fra verdensrommet som kan ta formen til alle den fortærer. Hvem kan du stole på når ingen vet hvor skapningen gjemmer seg?
Den første av Carpenter sin apokalypse trilogi, og den mest elskede av dem alle. Kritisert og oversett når den kom ut. Folk hadde samme året fått E.T, og de var ikke helt i humør da til å få en så dyster framstilling av romvesen. Men den fikk et mye større publikum når den kom på video og begynte å gå på TV. Nå er den sett på som en av de beste science fiction grøsserne noen gang laget. Også en av de få filmene der remaken har overskygget filmen den er basert på (the thing from another world 1951). Men de er også to helt forskjellige filmer.
Det kom også en prequal i 2011, men eneste grunnen til at jeg synes den var ganske okay, var at det var gøy å se så mange norske skuespillere bli smeltet sammen til grusome monstre.
Har du ikke sett denne, skaff den så raskt som mulig om du tåler litt gørr.
2. Prince of Darkness (1987)
En gruppe med avgangs studenter og forskere finner en mystisk beholder under en forlatt kirke. Når de er uheldige å åpner den, setter de fri noe ondt som kan være slutten på menneskeheten.
Den andre filmen i John Carpenter sin apokalypse trilogi (Ja, vi tar med alle tre på denne listen). Som de fleste av Carpenter sine filmer ved siden av Halloween og the fog, var ikke denne populær når den kom ut. Men også som de fleste av hans filmer, har den blitt en kult klassiker over tid.
En innestengt stemning, og en voksende følelse av at noe grusomt er på vei. Om dommendag kommer, er det virkelig noen måte å stoppe det på?
3. In the mouth of madness (1994)
En forsikrings etterforsker oppdager at en forsvunnet forfatters bøker har mer innvirkning på verden en noen hadde trodd mulig.
Den siste i apokalypse trilogien til Carpenter, og den som kanskje bevist tar mest inspirasjon fra Lovecraft selv. Tittelen er tatt ifra historien ‘At the mountain of madness’, og temaet om galskap er tatt fra mange av historiene til mesteren selv.
Selv om denne, som de andre, ikke var særlig elsket når den kom ut, har den fått en større fanskare nå. Og det har blitt påpekt at om den hadde komme ut i dag, hadde den fått en mye bedre mottakelse.
Det er kanskje det man kan si om hele trilogien til Carpenter. Den var forut for sin tid.
4. The Endless (2017)
To brødre voks opp i en UFO dødskult og eldste broren tok lillebroren sin med seg og flyktet når han forstod at det vill ende i døden. Nå som voksne får de plutselig bevis på at de i kulten de voks opp med fortsatt er i live. De reiser tilbake for å se hvor de kom fra, etter at de i voksen alder ikke er så fornøyde med hvor de endte opp. Men hva skjuler seg bak kulten? Og burde de ha kommet tilbake på samme tiden de flyktet alle de årene tilbake?
The endless er laget av to kamerater. Benson og Moorhead, som også spiller brødrene. De har de siste årene brilliert innenfor kosmisk grøss indiefilmer. Selv denne er satt i samme univers som deres tidligere film ‘Resolution’, med karakterer som også dukker opp i denne.
Denne filmen er i den kategorien hvor det ofte kan være mer effektivt å ikke vise for mye. Det er noe som ligger å ulmer under bunnen gjennom filmen. Og selv om du kanskje irriterer deg grenseløst over ene broren slik som jeg gjorde, så kan du forstå at for noen er det kanskje bedre å gjemme seg vekk ifra ansvar og plikter i den virkelige verden.
Også når du finner ut hva som skjer med folkene i og rundt kulten, så er det langt ifra det du trodde, men søren så effektivt de viser det i noen av tilfellene. For noen kan det være fantastiskt, og for andre et helvete i evig tid.
5. The empty man (2020)
Den første natten hører du ham. Den andre natten ser du ham. Den tredje natten finner han deg.
En tidligere politiman leter etter den savnede datteren til en venninne, og begynner å finne mystiske spor som leder fra en urban legende til en kult.
En film som fulgte den samme skjebnen som de fleste av Carpenter sine filmer. Ikke særlig populær når den kom ut, men med et voksende publikum når den kom på video og streaming. De fleste sier, med rett, at den beste delen av denne filmen er de første 20 minuttene. Så etterpå hopper vi fra det til det som virker som en helt annen historie, og som har et mye senere tempo. Det er som om vi åpner med en hytte skrekk med gru og grøss, så er resten av filmen en slags etterforskings historie som du ikke forstår hva har med begynnelsen å gjøre før lengre uti. Men det er helt greit. For resten av filmen er langt ifra dårlig, det er bare det at de 20 første minuttene er så fantastiske, og på en måte lover oss en helt annen film.
Det jeg liker med denne filmen er at det på en måte er den Slenderman filmen som kunne ha blitt laget om noen hadde prøvd det skikkelig. Ikke det at det er noe med slenderman, men det er følelsen. Dette er som en creepypasta historie som har budsjett bak seg. Et mysterie som bygger seg opp, og som har en kosmisk undertone som vi føler gjennom hele filmen.
Om du ikke har sett den, test den. Gå inn med viten at de første 20 minuttene ikke er hele filmen, men at det er verdt å fortsette. Mest for den mest logiske reaksjonen som noen har hatt på å møte en gruppe folk alene i skogen.
6. The Void (2016)
Når lensmannen finner en man dekket i blod som hinker nedover veien, tar han ham med til et underbemanet sykehus som har få pasienter. Plutselig blir sykehuset omringet av kutte kledde men, og folkene inne på sykehuset mister sakte men sikkert forstanden. I et desperat forsøk på å overleve, går de dypere og dypere inn i sykehuset, hvor de finner en port til bunnløs ondskap.
En lavbudsjetts film fra Canada og et kjærlighets brev til praktisk effekt filmer fra 80 tallet. Filmen ble betalt med en spleis på indiegogo, og ble tatt vel imot når den var ferdig.
Om du liker noen av Carpenters apokalypse filmer, så er denne en hybrid formet av alle 3. Og med folk som er stolte av effektene sine, blir det ikke noe av at man kutter raskt bort fra effektene, eller at man dekker alt med mørke. Nei, her viser de stolt fram alt, ned til siste detalje.
7. Colour out of space (2019)
En avsidesliggende gård blir truffet av en rar meteoritt, som har en apokalyptisk innvirkning på alt og alle rundt.
Basert på Lovecraft historien av samme navn, er Color out of space en moderne cosmisk grøss med sanseintrykk på en side, praktiske effekter 80 tallet hadde vært stolte av på en annen side og vår favoritt versjon av Nicolas Cage gjennom det hele. Spik spenna gæren.
En film som er grotesk og grusom med det den viser fram, men samtidig også viser det på en morbidt vakker måte.
8. Dagon (2001)
Etter en båt ulykke finner et ungt par seg strandet i en spansk fiskeby. De finner snart ut at beboerne er under kontroll av en eldgammel havgud og dens grufulle halv menneske avkom.
Selv om den er kalt opp etter en kort historie av Lovecraft, er den basert på en annen av historiene hans, ‘The shadow over Innsmouth’.
Ikke så fantastisk som noen av de andre filmene på denne listen, men det er en slags sjarm over den som gjør det vanskelig å ikke ta den med på listen. Men en av grunnene til at det er verdt å nevne den, er at det går noen rykter rundt om at Resident Evil 4, spillet i serien som for mange er favoritten, har lånt en del ideer fra Dagon filmen. Spillet Call of Cthulhu: Dark Corners of the Earth, skal også ha noen scener som ligner mystiskt noen i Dagon.
Filmen er også laget av Stuart Gordon, som lagde noen av de mest populære Lovecraft filmene fra 80-tallet for oss som kjenner våre body horror grøssere. From Beyond, Re-animator og Castle freak.
9. Event Horizon (1997)
Et redningsmanskap blir sendt inn når et romskip som forsvant inn i et sort hull kommer tilbake. Men det er noe nytt ombord.
En film som er fantastisk i seg selv, men som står som en evig minne om hva vi kunne hatt om filmen ikke hadde blitt slaktet av studioet. Filmen var 130 minutter orginalt, og hadde mange brutale scener som ble kuttet ut. På grunn av at Titanic ikke ville bli tidsnok ferdig, ble filmen kuttet ned og gitt ut, og ble stort sett slaktet av alle. Men når den kom på DVD ble filmen dratt ut av hyllene og da tenkte de at det kanskje var på tide å fikse det orgiale kuttet igjen. Men da var det for sent, og vi har aldri fått en komplett versjon av filmen.
Det er en enkel film i bunnen, en slags hjemsøkt hus i verdensrommet historie. Kanskje en bedre Hellraiser i verdensrommet en Bloodline var.
Unikt design, og gode skuespillere. En kult klassiker som vokser seg større for hvert år som går.
10. The Ritual (2017)
En gruppe venner møtes for en tur over fjellene i Sverige for å ære deres døde venn. Men når de tar en omvei gjennom en skog, føler de at det er noe truende som følger etter dem.
Kanskje ikke en av de beste filmene på denne listen, men det er bare noe med det monster designe jeg elsker. Jeg skal ikke si mer en at det er verdt hele filmen bare for det. En annen film basert på en bok av samme forfatteren ‘No one gets out alive’, har litt av det samme. Det er mye å komme seg gjennom, og alt er ikke like bra, men søren om det ikke har en ganske bra belønning for å vente til slutten.
Der var det en liste på 10 forskjellige filmer hvor vi kan hoppe inn i det ukjente og teste vår svake syke opp imot det store vide bortenfor terskelen. Stort sett på alle er det et felles trekk som får det til å virke som om alt man trenger er gode praktiske effekter og mye blod, men man trenger også den rette følelsen.
En følelse av at vi mennesker er bare en liten klatt i det vide store kosmos, og det er gåter der ute som bare aldri var ment for oss å løse.
