I 1971 flytter Perron familien inn i et gamelt hus på en Rhode Island gård. Ikke lenge etter begynner de å oppleve mystiske ting og føle nærværet av noe overnaturlig. Til slutt kontakter de paranormale etterforskerne Ed og Lorraine Warren, som prøver å komme til bunns i hva som hjemsøker familien. Før det er for sent.
Den første i det som nå kalles Conjuring universet. Skapt av James Wan som ville bevise at han kunne lage mer en Saw. Så han gikk da helt motsatt vei, og lagde Insidious. Ingen overdreven blod bruk, og sakte byggende stemning istedefor høyt tempo. Og det gikk ganske bra. Så fikk han lyst til å lage en film basert på Warrens paret, og det skapte en egen franchise med 3 conjuring filmer, og 3 Annabelle filmer og en film on en ond nonne. Og flere er på vei.
En av tingene som har vært veldig effektiv i promoteringen av filmene er at de skryter på seg at de er basert på sanne historier. Historier tatt ifra livene til Ed og Lorraine Warren. Et par som frontet kampen mot spøkelser og demoner for de som trodde på slikt fra 50-tallet til de døde.
Lorraine gikk ikke bort før i 2019, så ikke bare hjalp hun med informasjon for filmene, men hun er også med i en scene i starten av filmen.
De har hatt mange kjente saker, men den som er mest kjent i ettertid er nok Amityville. Hvor de søkte etter spøkelser etter DeFeo mordene i 1974, og historiene fra familien som bodde der etterpå at de måtte flykte fra huset fordi det var noe ondt der.
Selv om det nok er mye av det de gjorde som er overdramatisert og bygget med litt skrøner og god tro, er det fortsatt spennende å se gjennom alt de skal ha gjort den tiden de var sammen. Det er også et museum av gjennstander de har samlet gjennom sine oppdrag.
Men tilbake til filmen. Såg den på kino når den kom ut. En scene skremte meg så at det føltes som om hjertet mitt stoppet opp et øyeblikk. Fantastiskt! Det er ikke overdreven gørr og bruk av blod som er skremmende, det som er skremmende er det som kommer snikende og man ikke vet hvordan man skal stoppe. De fleste har tilfellene når de er alene og føler at det er noe annet der. Kanskje man ser noe og bruker noen sekunder på å forstå hva man tror man såg. Og når man ser tilbake er det borte. Det er dette denne filmen bygger på, men bare at det man såg ikke alltid er borte når man ser tilbake.
