Gjennom flere brutale mord, begynner en ny student ved en prestisjefull tysk balletskole å forstå at det er noe mørkt som gjemmer seg dypt inne i skolen.
Slik er plottet på den første filmen i trilogen om de tre mødrene. Tre hekser som i hver sin film terroriserer menneskeheten gjennom sine egne grusome krefter, og med hjelp av ivrige følgere i hver moder sin kult.
Laget av den Italienske regissøren Dario Argento. Suspiria (1977) er sett på som en av de beste filmene han har laget, og har vært på mange topp 100 lister av filmer man bør få med seg.
En visuell opplevelse fra start til slutt. Fantastisk bruk av farger, musikk og stemning. Og den brutale volden og blodbruken er bare en ekstra pluss. Goblin har stått for musikken, og om du skal høre på noe musikk for Halloween, finn fram hovedsangen for Suspiria. Du vil kjenne grøssen langt inn i sjela.
Mens Inferno fra 1980 er blitt mer populær i ettertid som en kult film, ble den ganske oversett når den kom ut. Mindre tid på kino, og at den ble sammenlignet med Suspiria hjalp heller ikke på når den kom ut. Men det er en god film. Og det er noen scener som gjør at den kan måle seg med første filmen. En undervanns scene som er ganske god, og jeg elsker også scenen på slutten der hovedpersonen møter mørkets mor.
Den siste, Mother of Tears fra 2007, kom kanskje litt for sent. Om du ser de tre sammen, så føler du at du går nedover på kvalitet, men du får en sammengående historie på en måte. Du føler at du ser på filmer som henger sammen. Men du tenker med deg selv, hadde den siste vært bedre tatt imot om den ikke hadde tatt så mange år før den kom ut? Men det ser ut som at de fleste kritikkerne var enige i at filmen var latterlig, vulgær og litt for mye, men at det kanskje var en av de mest underholdende filmene fra Argento. Så det er jo noe?
